Grønn boligbygging

Bygg står for omlag 40 prosent av klimagassutslippene i verden. For å redusere utslippene må byggene bruke mindre energi, og bygges med materialer med lave utslipp.

Boligprosjektet "Skjønnhaug" på Nesodden skal være et foregangsprosjekt innen grønn boligbygging. Det er derfor lagt ned mye arbeid i å kommer frem til reguleringsbestemmelser og løsninger som fremmer klima og miljø-hensyn:

1. BREEAM-NOR

Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav til miljøoppfølgingsplan som sikrer at byggeprosessen og bygningene tilfredsstiller BREEAM-NOR-sertifisering eller tilsvarende. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier:

– Ledelse

– Helse- og innemiljø

– Energi

– Transport

– Vann

– Materialer

– Avfall

– Arealbruk

– Økologi

– Forurensning

Det er første gang dette kravet stilles i en privat reguleringsplan på Nesodden.

2. Fornybar oppvarming fra grunnvarme

Det skal etableres brønnpark for grunnvarme for oppvarming av boligene. Det er første gang dette kravet stilles i en privat reguleringsplan på Nesodden.

3. Sirkulære bygg

Det stilles i reguleringsplanen krav til at boligene prosjekteres i henhold til prinsipper for sirkulære bygg, med krav til endringsdyktighet og krav til ombrukbarhet. Det er første gang slike krav stilles i en privat reguleringsplan på Nesodden, og kanskje også i Norge.

4. Lokal dyrking av mat i samarbeide med U.Reist/Bokashi Norge: "Dyrk Skjønnhaug!"

(Blomstereng, matvekster og folk - bilde fra U.Reist/Bybonden)

En målsetning i prosjektet er at parsellhager, grøntarealer og drivhus skal fungere som fellesskap som motvirker ensomhet og fremmer trivsel. Det er videre en målsetning at uteområdene skal ha et grønt og økologisk preg som fremmer biologisk mangfold, og at tidligere dyrket mark i området igjen tas i bruk til dyrking. Som svar på dette har U.Reist/Bokashi Norge utarbeidet konseptet "Dyrk Skjønnhaug" som består av tiltak og tilbud som gir tydelig identitet til området og skaper engasjement hos de som bor der. Beboerne skal oppleve å få tilgang til gode lokale og bærekraftige løsninger og aktiviteter der de bor, og reelle muligheter til å leve grønt. Dyrk Skjønnhaug skal være en åpen invitasjon til menneskene i området til å bruke det aktivt. Dyrking handler her ikke bare om å dyrke mat, men også om å engasjere seg i å dyrke frem sosialt fellesskap og engasjement for et lokalmiljø der livet mellom bygningene skapes av innbyggerne.

(Matskog; i bildet kan alt spises, og gamle stokker og steinmurer gir habitat for insekter).

Planen innebærer blant annet:

- Oppdyrking av tidligere dyrket mark til parsellhager/åker og drivhus, der jorden iblandes hageavfallsbasert kompostjord produsert av Grønn Vekst på Nesodden.

- Etablering av spiselige uteområder for både mennesker og insekter med "matskog", der frukttrær danner det øverste sjiktet av matskogen, busker som aronia og storhassel danner midtsjiktet, og spiselige stauder som hosta, dagliljer, kryptimian og andre flerårige urter som bunndekkere.

- På deler av utearealene vil det etableres blomstereng i stedet for den mer vanlige gressmatten; spesielt i randsoner vil det være aktuelt med blomstereng, mens gress benyttes der vi vil legge til rette for at mennesker skal bruke arealet til lek og ballspill. Blomstereng er valgt fordi det vil gi næring til et bredt spekter av insekter og slik styrke biomangfoldet.

- Dyrking på takene. Taket på husene representerer store arealer som kan benyttes til å fremme biomangfold og dyrke mat, samt gi gode rom å være i. Med grønne tak vil man også forsinke regnvannet betydelig, og slik redusere press på rørgater og evt nedskalere fordrøyningsmagasin under bakkeplan.

- I staudebed og uteområder integreres både gamle stokker fra skogen der den står i dag og steinmurer som sammen danner hulrom som gir habitat til polinatorer og andre insekter

Konseptet er nærmere beskrevet her.

5. Bygging i tre

Det stilles i reguleringsplanen krav til at byggene prosjekteres for massivtre, og at fasadene skal være i tre. Det er første gang et slikt krav stilles i en privat reguleringsplan på Nesodden.

6. Gjenbruk av vann

Det er planlagt fordrøyningsbasseng på mer enn 80.000 liter, som også skal benyttes til gjenbruk av vann til hagevanning og slik spare vannressurser. Dette krever tekniske tilpasninger av fordrøyningsbassengene, men kan være et forsøksprosjekt der erfaringene kan benyttes for andre prosjekter. Kanskje kan dette bli et fast krav i reguleringsplaner på Nesodden?

7. Blågrønn faktor og bilfritt tun

Det er krav om blågrønn faktor >0,8 og dette er med på å gi boligområdet et grønt preg. Parkering er lagt under bakken slik at uteområdene danner et bilfritt tun.

8. Naturlig ventilasjon

Det skal i størst mulig grad benyttes naturlig ventilasjon i prosjektet.

8. Tilrettelegging for syklende og gående

Trafikksikkerheten i området styrkes ved at det etableres ny gang- og sykkelsti gjennom området som avlaster Bergtunveien, der det er smalt og trafikkfarlig fortau. Dette er også skolevei. Det etableres rikelig med innendørs sykkelparkeringsplasser og ladepunkter for el-sykler. Rundt området er det godt utbygde gang- og sykkelstier, og gangavstand til Berger skole, Nesodden idrettspark, barnehager, Nesodden videregående skole m.m. Til Tangen sentrum er det ca. 2,5 km sykkelavstand på belyst sykkelsti med gode stigningsforhold.

9. Bildeling og redusert antall parkeringsplasser

Antall parkeringsplasser er sterkt redusert og det etableres for første gang på Nesodden bildelingsplasser i et privat boligprosjekt. Reduksjon av parkeringsplasser samt ordning med bildeling reduserer iht. forskning fra Transportøkonomisk institutt bruken av bil.

10. Amfibiedam, eiketrær, vannsig

Samtlige større eiker i området beholdes (totalt 12). Flere av eikene vil med dette få anledning til å utvikle seg i et mer lysåpent miljø enn i dag. For å få til dette er det lagt ned mye arbeid, som har resultert i en løsning med punkthus. Eiketrær bidrar til biologisk mangfold, en kan anta at det totalt kan være mer enn 1500 arter knyttet til eik som er det treslaget i Skandinavia som har flest arter knyttet til seg.

For å bidra til biomangfold vil dagens dam erstattes av en langt større og biologisk rikere dam. Dagens dam ble kunstig etablert på 50-tallet, og er på 10-15 m2. Ny amfibiedam vil være på minst 150 m2, og vil få bedre solforhold, noe som er viktig for amfibiene.

Vannsig gjennom området skal åpnes opp og gi grunnlag for etablering av mer stedsegen vegetasjon for biomangfold.

11. Bidra til redusert biltrafikk for tettstedet Berger: etablering av nærbutikk, bakeri og kafé

Det er ca. 2900 mennesker som bor innen 1000 m. gåavstand fra Skjønnhaug. De fleste av disse har ikke gåavstand til en nærbutikk. Etablering av en nærbutikk med kafé og bakeri på Skjønnhaug kan bidra til at flere av disse velger å gå for å gjøre daglige innkjøp, fremfor å kjøre bil. Berger er det eneste grendesenteret på Nesodden som ikke har en nærbutikk.

12. Benytte eksisterende veier og teknisk infrastruktur fremfor at det må bygges ny

Inntil Skjønnhaug er det ferdig utbygd teknisk infrastruktur; vei, gang- og sykkelstier, vvs, strøm. Det innebærer at det kreves lite av graving, asfaltering etc. for en utbygging på Skjønnhaug sammenlignet med prosjekter som ikke benytter ferdig infrastruktur. Dette er bra for miljøet. Det er også ferdig sosial infrastruktur med kapasitet for prosjektet, slik som barnehager og skoler.

13. Bussholdeplass på eiendommen

Høsten 2018 ble det etablert bussholdeplass på eiendommen og det er godt busstilbud med hyppige avganger. Jobbreiser forventes å skje med buss og båt til Oslo og vil således ikke være bilbasert.

14. Strenge krav til bevaring av biomangfold

Området er kartlagt i 4 uavhengige naturrapporter, og de naturfaglige anbefalinger er fulgt i planarbeidet. Det er flerereguleringsbestemmelser for særlig prioritering av biomangfold.

15. Kompakte bygg med leiligheter sparer areal og gir lavere utslipp

Reguleringsplan for Skjønnhaug legger opp til en kompakt utbygging som sparer bebygd areal per boenhet og gir mer energieffektive boliger samt mindre materialbruk til bygging av boligene.

16. "Shared living" reduserer behovet for store boliger

Fellesarealene i prosjektet innebærer at man kan klare seg med en mindre bolig, f.eks. ved at man kan benytte felles besøkshybel når man får overnattingsgjester, eller benytte festsalen til barneselskaper og trimrommet til treningsapparater. Mindre boliger gir mindre materialbruk og mindre energibruk.