Svaret for seniorbølgen?

Det forventes en betydelig seniorbølge i Norge når de store etterkrigskullene de nærmeste årene vil gå over i pensjonistenes rekker. På Nesodden viser dette seg ved at antall seniorer over 67 år vil øke med i snitt 125 per år fra 2020-2030. Det er en økning på 45 %. I samme periode vil antallet eldre som er over 80 øke med 66 %.

Mange av disse bor i boliger som ikke er egnet for seniorer. Typisk rekkehus og eneboliger uten livsløpsstandard. Boligsosial handlingsplan for Nesodden 2013-2030 estimerer en dekning på kun ca. 7 % av boligene med livsløpsstandard.

Mange eldre sliter med ensomhet, men tradisjonelle boformer med rekkehus, eneboliger og leiligheter uten fellesarealer er ikke med på å motvirke dette.

Faktisk er det forskning som tyder på at sosial kontakt med omverdenen er en ekstremt viktig faktor for et langt og godt liv. Ifølge et forskningsprosjekt på Sardinia utført av den canadiske psykologen Susan Pinker scorer sosial integrasjon som indikator høyere på høy levealder enn både det å være røykfri og å ha nære familiebånd (!). En video om dette kan sees her:

Hun har forsket på hvorfor beboere i landsbyen Ogliastra på øya Sardinia blir så gamle, med en andel 100-åringer som er 6x høyere enn på det Italienske fastlandet. Under forskningen opplevde hun at det var nærmest umulig å intervjue gamle folk alene fordi de hele tiden ble avbrutt av folk som stakk innom for en prat eller å levere noen grønnsaker etc.

Det handler om at man har folk å snakke med litt hver dag. Utfordringen til arkitekter og arealplanleggere blir da: Hvordan utvikle nabolag som fremmer god livskvalitet og motvirker ensomhet?

I Norge har Husbanken finansiert prosjektet "Fremtidige boligløsninger for eldre". Funn fra prosjektet presenteres i NIBR-rapport 2013:19 "BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest". Rapporten ser på nye boligløsninger, der boliger bygges med fellesarealer. I rapporten konkluderes det med blant annet (side 10-11):

"Trygghet og sosial kontakt bidrar til økt livskvalitet og bekrefter funn fra danske seniorbofellesskap. Boformen bidrar også til at beboerne er mer fysisk og sosialt aktive, og deres subjektive opplevelse er at det gir bedre helse. Det er allmenn aksept for at fysisk aktivitet bidrar til bedre folkehelse. Det kan se ut som kort vei til trimrom eller at beboerne organiserer trim i egen regi bidrar til at flere har begynt å trene mer enn de gjorde tidligere...Mulighetene med slike nye boligløsninger er at de kan bidra til et bomiljø med utvidet nabokontakt for de som ønsker det. Boligløsninger med felleslokaler og evt. service gir flere muligheter for felles aktiviteter og flere uformelle møter. Møter på ulike arenaer gir muligheter for deltakelse, bli kjent, bygge tillit og etablere stabile sosiale relasjoner og finne de man er på bølgelengde med, dvs. at man har noen felles verdier og normer. Dette gir grunnlag for utvikling av samhandlingsressurser eller sosial kapital."

Seniorbølgen kombinert med boligmasse som ikke er egnet for seniorer, gi utfordringer til kommunen. Det er begrenset med sykehjemsplasser, og hver sykehjemsplass koster omlag én million kroner årlig. Bygging av boliger med fellesarealer der seniorer kan trives livet ut kan bidra til å avlaste kommunens behov for å bygge og drifte sykehjemsplasser.

På Skjønhaug planlegges såkalt "trygghetsboligstandard", det vil si at boliger med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice, der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging, slik som vask av bolig, vask av klær, vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som avhjelper beboernes hverdag. Det er også satt krav til at 60 % av leilighetene skal ha universell utforming. Dette er strengere enn kravet til livsløpsstandard, ved at det blant annet stilles strengere krav til tilrettelegging for rullestolbrukere.

Det er viktig at prosjekter får en variert sammensetning av beboere, slik at man kan få en «generasjonsblanding» og sosial kontakt på tvers av generasjoner. Her har prosjektet «Generationernes Hus» i Århus, Danmark vært en inspirasjon for prosjektet på Skjønhaug, med vektlegging av å få en stor variasjon av beboere kombinert med fellesarealer for sosial kontakt og aktiviteter.

En del av konseptet er også at boligene skal ha noe å tilby nærmiljøet, som kan øke den sosiale kontakten og trivselen. Dette samsvarer godt med kommuneplanen på Nesodden, som angir at det på Berger skal være et grendesenter med et minimum av tilbud. Berger har en stor befolkningskonsentrasjon, men har ingen nærbutikk etter at «Knuts Kolonial» i Hellvikveien ble lagt ned for mange år siden.

På Skjønhaug har vi derfor planlagt:

- nærbutikk

- økologisk kafé

- bakeri

- aktivitetslokale/selskapslokale

- treningsrom

- resepsjon

- festplass inspirert av italienske landsbyer

- en stor lekepark

- amfibiedam med observasjonsbrygge

- felles drivhus, parsellhager og matskog i samarbeide med U.Reist/Bokashi (Bybonden) gjennom planen Dyrk Skjønnhaug.

Eksempel på matskog fra U.Reist:

Fellesarealene skaper mange gode sosiale møteplasser. Det planlegges også en felles besøkshybel, slik at beboere som ikke har plass til overnattingsbesøk i sin egen leilighet likevel får mulighet for dette.

Foreløpig skisse for felleslokalene:

Skisse for utomhusplan viser fellesområdene:

Bilde av arbeidsmodell for prosjektet:

Det er utarbeidet en planbeskrivelse som beskriver prosjektet nærmere, denne kan leses her.